Surprise!

Folkens, jeg flytter igjen! Herregud for ei toillhøna tenker dere sikkert. Men jeg har lyst til å teste blogg.no. Har vel prøvd det meste tror jeg? Vel, her er iallefall mitt nye tilholdssted: karisierdet.

Husk å oppdatere bokmerke  og evt rss

Nå snør det!

Fra rommet der vi sitter og redigerer ser vi snøen falle og legge seg på bakken! Det er så nydelig og hele verden utenfor blir så myk og lys under de grå skyene. Helt salig…

Går til ro

I dag har jeg tatt vett til megg lagt meg i tide. I går tabber jeg meg veldig ut og la meg for sent, samt bedrev aktiviteter som ikke faller sammen med sovero. Klokka halv tolv setter vi oss nemlig for å se en episode av Sopranos og da den var ferdig tok vi med oss mac’en i senga for å se en til. Han jeg deler seng med sovnet ganske momentant mens jeg ble liggende med vidåpne øyne. De lot seg ikke lukke og klokka ble tre før jeg sovnet. Det gikk greit å våkne i morges, men allerede klokka 2 var jeg klar for en nap.
Det funker ikke å ha det sånn akkurat nå. Så jeg har skysset meg selv i seng i påvente av en god natts søvn.
Med Kari Traa-strømpene på! Det har begynt å bli virkelig kaldt ute og jeg hutrer når jeg legger meg i kalde laken. Plutselig er det vinter.

Kjære treningsdagbok

Jeg har aldri vært noe fan av aerobic og andre typiske sal-treninger på treningssentre. Har alltid syntes det har vært patetisk, stygt, kjedelig og ikke minst pinlig å stå i en flokk av mennesker og gå til høyre, venstre, fram og tilbake i takt til musikken på en instruktørs kommando. Det har alltid minnet meg veldig om trim for eldre som gikk på tv for mange år siden, før generasjon facebook ble født. I stedet har jeg prøvd å være kul og trene styrke ute i salen, trampe ut av harde livet på trappemaskiner og så har jeg jo løpt ganske mange kilometer i skog og langs vei.

Det har vist seg veldig tungt å motivere seg for i lengden, så her i høst lot jeg meg inspirere av ei venninne og meldte meg inn i Spenst på nytt. Jeg visste at det ville være håpløst å presse seg til kondismaskiner og lamme løft-og-press-øvelser så jeg begynte å trene i sal. Men jeg valgte typer av timer som jeg aldri hadde brukt å gå på før. Pilates og dans. Jeg begynte der. Etter hvert har jeg bygd på noen kondistimer og en avansert step-time. Og det er faktisk supergøy! Nå bryr jeg meg ikke lenger om bildet av en gjeng sauer.

I tillegg har jeg fått en pulsklokke så jeg kan sjekke hvordan formen min utvikler seg framover. Og ikke minst føler jeg meg ikke like daff og dvask som jeg gjorde for en måned siden. Hadde ei venninne på besøk nå som sist så meg i juli. Hun sa jeg hadde blitt tynnere! Jippi! Det er ikke noe stort mål men som jeg har skrevet om tidligere så har kjærestekiloene kommet snikende det siste 1,5 året og det gjør virkelig ingenting om de forsvinner.

Nå har jeg faste tidspunkt jeg skal trene og jeg forholder meg til det, jeg planlegger andre ting rundt det i stedet for å flytte på treningen, dersom det ikke er veldig viktige ting da.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men kan jo si at jeg takler streset over å ikke være i rute med diverse oppgaver mye mye bedre når jeg får trent litt. Det har tidligere vært veldig lett å velge bort trening på grunn av jobb/studier, men jeg ser nå at det i stressende perioder heller er en fordel å få trent, til tross for at man kanskje mister litt arbeidstid. Man er aldri 100% fokusert hele døgnet uansett. Og vel skal man klare å komme seg gjennom disse periodene, men gjerne med helsa i behold også. Da er trening tingen.

Jeg tror forresten jeg skal holde meg som den som “blir trent” og ikke bli instruktør. Da ville garantert dette skjedd med meg:

Jeg døøør! Hahahahaha!

Jeg skulker

Det er veldig sjeldent jeg skulker, men av og til er det bare noen ting som er viktigere enn andre.

Da jeg dro til skolen i dag var jeg veldig klar for å starte med logging, redigering og sånn men da jeg kom til skolen fikk jeg vite at vi har forelesning i metode. Hadde jeg helt glemt. Viser bare hvor hodet mitt er for tiden: Artiklene som må bli ferdig til søndag. Siden vi egentlig har forelesning fram til lunsj utnytter jeg heller tiden til å skrive på tekstene, så får jeg lese meg opp på emnet senere. Låne notater fra andre og så videre. Min erfaring er uansett at det som sier på forelesningene sjeldent går så veldig mye utover det skriftlige som legges ut til oss studentene, så jeg tror jeg har veldig lite å tape.

Men se, nå utsetter jeg det faget. Supert. Først utsatte jeg artikkelskrivingen, og siden de har blitt utsatt må jeg utsette noe annet. En evigvarende spiral. Men jeg skal ut av den. Til jul skal jeg være fri!

Jeg er i hvert fall i gang

Jeg lar sløret falle. Snart kan jeg vise mitt sanne jeg slik jeg liker det best.

Jeg har kommet i gang og produsert ganske bra. Og, *surprise*, liker jeg det skikkelig godt når jeg vel sitter der og vrir og vender på ord og vendinger! Det skal jo ikke så mye til! Dette er lærdom jeg får gang på gang ved hvert eneste steg over dørstokkmila. Men det er likevel ganske angstpreget. Nå har jeg sendt av gårde noen e-poster så nå må jeg vente på svar før jeg kan gjøre noe særlig mer på det jeg skriver på nå. Tar meg en episode Sopranos før jeg stuper til sengs. Blir hektisk hele uka med filming og redigering av tv-produksjonen vår. Bare litt over en uke til vi skal på lufta! Og deadline på tekst på søndag. Hvordan skal jeg klare det?

Svakt, svakt, svakt

Selvfølgelig. Jeg hadde jo helt glemt at jeg skulle få besøk av ei venninne som jeg skulle kjøre til flyplassen senere. Så da jeg var godt i gang så ble det stopp. Herregud. Dette blir en j***** travel uke!

Skrivefrustrasjon

En veldig god grunn til å jobbe jevnlig med tekst er at man slipper å glemme hvordan man gjør det!

Jeg sitter helt bom fast. Har skrevet, skrevet om, redigert på teksten, flyttet rundt, hentet inn ny info, puttet inn, flyttet rundt, funnet ny innfallsvinkel osv osv. Og jeg har bare ca 500 ord og er sikker på at jeg har sløst de bort på helt feil ting. Jeg tror kanskje det kan funke om jeg vender dette ryggen en liten stund og gjør noe annet. Da bruker ting å falle på en naturlig plass etter hvert.

Lærdom: Jeg skriver ikke lengre skolestiler for videregående skole-nivå. Folk skal faktisk lese dette. Eller jeg må i det minste forsøke å få de til å ville lese det og så må jeg få de til å fortsette å lese når de først har begynt. Det er ikke lengre sånn at bare én person må lese det for å gi en karakter. Her finnes ingen karakterer. Annet at folk sannsynligvis kommer til å tenke at skribenten er fullstendig dum i hodet.

Aaargh!

Why why why?

Etter hvert skal jeg skrive et innlegg med grundig innføring i prokrastinering.

En prokrastinators bekjennelser

Når det blir for mye kommer trangen til å bli usynlig og forsvinne.

Jeg er en mester på å utsette. Når jeg har store oppgaver foran meg finner jeg alltid på uendelig mange ting for at jeg skal slippe å ta tak i det. La oss bare ta dagen i dag. Den er et formidabelt eksempel på mine utsettelsesstrategier:

Jeg våknet egentlig rundt klokken åtte og hadde kunnet stått opp da. Tatt en rask dusj, spist en enkel frokost og trasket av gårde til kontoret for å skrive tekstene som må være ferdig neste søndag. Men helt sånn gikk det ikke.

Da jeg våknet tenkte jeg at “åh, jeg er litt trøtt, det er nok best at jeg sover litt til sånn at jeg er ordentlig uthvilt og opplagt når jeg skal jobbe”. Så jeg la meg til å sove litt til og våknet ikke før klokken hadde blitt halv elleve. Da stod jeg opp og tok en normalt lang dusj mens mannen stod på kjøkkenet og stekte egg og kokte tomatbønner. “Det er best å spise en skikkelig frokost så jeg har energi til å sitte og jobbe hele dagen, det blir nok ikke så mye spising på meg”, tenkte jeg. Så vi satte oss i stua med hver vår megatallerken og satte på en episode Sopranos til maten. Episoden var veldig spennende. Jeg lurte så fælt på hvordan det ville gå med Ade som var nær å røpe overfor de andre mafiadamene at hun sladret til FBI men klarte å holde seg og kjørte av gårde, dritings. Så jeg tenkte at “jeg blir jo sittende og jobbe hele dagen og det blir nok sent, så skal jeg få en dose underholdning i dag er det best å bare gjøre det nå”, og trengte dermed ikke å nøle med å sette på en ny episode. Den episoden var utrolig kjedelig og jeg ble skuffet og skamfull over at jeg hadde utsatt jobbingen for det. Så kom jeg meg til kontoret omsider og tok en grundig runde på nyhetene samt bloggene jeg følger fordi “det er viktig å lese hva og hvordan andre skriver, kanskje jeg kan bli skikkelig inspirert”!

Nå er klokken ti på halv tre og jeg har lagt en ny plan. Jeg skal sette meg med dagens artikkel nummer én, og når jeg er ferdig med den skal jeg skrive om hvordan det har gått, gjøre en liten evaluering. Jeg har allerede skrevet en del på den, og har en del ting i hodet som må ned, så det skulle ikke ta så altfor lang tid.

Tester det nå, så får vi se hvordan det går!

Bursdag nr. 2

Jøss. Her går jeg inn for å fortelle at jeg fyller år i dag og oppdager at det allerede ble gjort i natt. Er forbløffet. Hm. At jeg ikke det kan skje med jobb og sånt en gang. Hmpf.

Fikk iallefall servert sjokoladekake med 28 lys på senga av Lars. Jeg er så sinnsykt heldig!